Hele familien i Lauvlia med to av kopplamma. Maren med minstemann Johan (4 mnd), Magnhild (7), Erik (4) og Yngve.
Maren Hoston og Yngve Røøyen tok over garden Lauvlia for ti år siden, og de stortrives som gårdbrukere. Nå har familien vokst til fem, og barna Magnhild (7), Erik (4) og Johan (4 mnd) er med på det meste av arbeid på gården.
Maren og Yngve har begge bakgrunn fra landbruk. Yngve har vokst opp på et småbruk med sau på Kvande i Surnadal, og Maren vokste opp på melkebruk i Hoston i Orkland. Yngve er utdannet snekker og Maren er sykepleier, men da det bød seg en mulighet til å ta over melkebruket Lauvlia i Rindal valgte de å satse alt på landbruket. De hadde begge lyst til å holde på med dyr og praktisk arbeid, og ble enige om at de ville bygge opp noe eget, sammen.
Satset alt på landbruk
Etter ti år som gårdbrukere angrer de ikke, men de skulle selvsagt ønske at det hadde vært bedre lønnsomhet i å drive med landbruk. De har satset alt økonomisk, og lagt ned all sin tid og arbeidsinnsats på gården i disse åra.
Da de tok over gården startet de med å bygge nytt ungdyr- og sauefjøs. Etter hvert bygget de nytt fjøs for melkekyr, og nå brukes det gamle kufjøset til ungdyr. De bygde også nytt våningshus, der Yngves mor Ragnhild har egen leilighet, vegg i vegg med familien.
Yngve forteller at de driver med melkekyr, ammekyr og sau. De har utvidet produksjonen litt år for år, og nå har de omtrent 150 vinterfora sauer og omtrent 250 storfe alt i alt på gården. Av dette er det 70 melkekyr og opptil 20 ammekyr.
Tid for å slippe dyrene ut på beite
Nå i mai har den travleste tida på gården startet, og det roer seg ikke før sommeren er over. Lamminga nærmer seg slutten, våronna er i full gang, og det er tid for å slippe dyra ut på beite. Noen av sauene er allerede sluppet ut på et stort beite på leiejord på nabogården Brønstad. Det er fortsatt noen søyer som ikke har lammet, så en del av sauene er fortsatt inne i fjøset.
Etter hvert skal alle sauene slippes på utmarksbeite i fjella ovenfor gården. Omtrent halvparten av søyene har GPS-sender på seg, slik at det er mulig å følge med hvor de ferdes i utmarka.
Nylig har de sluppet ut unge kviger på beite rett ved siden av fjøset. Yngve forteller at disse kvigene er omtrent fem måneder gamle, og de har ikke vært ute før. Da må de først slippes i en oversiktlig og trygg innhegning, slik at de blir vant med strømgjerdet før de slippes på et større beite. Yngve forteller at det er omtrent 160 storfe og 450 småfe som skal ut på beite i år. Det innebærer mye arbeid med å sette opp gjerder, og mye tilsyn med dyr på bite i løpet av sommeren.
Mye plass til lek og moro
Paret er ikke i tvil om at det er bra for barna å vokse opp på gård, selv om det er en hektisk hverdag til tider. De to eldste barna er allerede engasjert i gårdsarbeidet. Minstemann er stort sett med mor i bæresele, og han har også blitt vant til at det stadig er noe som foregår.
Utenom skole og barnehage er barna med på mye av det som skjer på gården, og lærer å ta ansvar ved å stelle dyra. Det er store muligheter for fri lek, slik at de får utfolde seg. De finner mange slags verktøy og redskaper å leke med, både inne i fjøset og utendørs.
Maren forteller at barna etter hvert skal få egne dyr å ha ansvar for. Nå har de nylig bestilt fire kyllinger, som skal bli høner og haner, og dem skal Magnhild ha ansvaret for. Det gleder hun seg til. Hun er ofte med og steller sauene, og er flink til å fôre dem med kraftfôr. Hun hjelper til mye med kopplamma nå i lammingstida. Magnhild forteller at hun liker å sykle, og det er det god plass til på et gardstun som dette. Og så liker hun veldig godt å være med og kjøre traktor.
Erik har stor interesse av alle dyra på gården, og er med på stell av både sauer og kyr. Han er veldig flink til å fôre dyra med høy og halm. Han har lyst på egne griser, så kanskje blir det enda flere dyr på garden i løpet av sommeren.
Mange gode hjelpere
Med så stor besetning av både storfe og småfe har Lauvlia blitt en av de største produsentene av melk og kjøtt i Rindal. I tillegg til egen jord leier og driver de jord flere andre steder i bygda, til sammen omtrent 1600 mål med beiter og fulldyrka eng.
Arbeidet på gården tilsvarer mellom fem og seks årsverk. Både Maren og Yngve er fullt sysselsatt på gården, men de rekker naturligvis ikke over alt alene, så de har mye god hjelp fra familien og flere dyktige avløsere.
Yngves onkel Inge, som drev gården tidligere, kommer hit og jobber nesten hver dag. Yngves mor Ragnhild hjelper også til mye med gårdsarbeidet. I tillegg er Marens foreldre og andre familiemedlemmer med og hjelper til innimellom, og det er flere lokale ungdommer som stiller opp både med fjøsarbeid enkelte helger og traktorkjøring i travle perioder.
Dette året har paret rett på å få dekket avløser gjennom ordningen for foreldrepermisjon i landbruket, så avløseren Eivind er også her ganske ofte. Men avløserordningen dekker i utgangspunktet bare normal arbeidstid i 37,5 timers uke, så avløseren kan på ingen måte erstatte arbeidsinnsatsen som hver av gårdbrukerne selv legger ned på gården til vanlig. Maren og Yngve påpeker likevel at ordningene for sykdomsavløsning og foreldrepermisjon har blitt bedre de siste åra, og det hjelper på.
Tid til å leve – på gård
- Hva betyr «tid til å leve» for dere?
- Vi er heldige her i Rindal, for her har vi så å si alt vi trenger i nærheten. Vi må snakke for oss sjøl, men her vi bor er vi bare få minutter unna skole, barnehage, dagligvarebutikker, landbrukssenter, fotballhall, skistadion og andre aktivitetstilbud, sier de, og legger til:
- Vi har ikke veldig mye overskudd av tid. Det er hektiske perioder, og mindre hektiske perioder, men vi synes det er meningsfullt, det vi holder på med.
Tekst: Sigrid Skjølsvold